Limbo er et spill alle, og jeg mener alle, som har en Xbox360 stående må spille. Det er ganske enkelt et fabelaktig spill.

Du våkner opp som en liten gutt i en skog. Det eneste du hører er noen summende fluer, og omgivelsene rundt deg er gjenskapt kun i gråtoner. Resten er det opp til deg å skape. Du presenteres ikke for noe historie, ingen bakgrunn, og under spillets gang blir ingenting forklart. Alt ligger til deg og din oppfatning av hva ting er, og hvor du egentlig befinner deg.

Grunnprinsippet utspiller seg som et enkelt todimensjonalt plattformspill, der du skal løse utfordringer du møter ved hjelp av kløkt og fysikk. Det eneste du kan gjøre i spillet er å løpe, hoppe, og ta tak i forskjellige objekter som tau eller bokser. I bunn og grunn et veldig enkelt spill, men måten du sakte men sikkert blir utfordret utover i spillet, og hvordan gåtene etter hvert utvikler seg og blir vanskeligere, er veldig godt balansert. Og løsningene som du finner er alltid logiske, ofte har løsningen ligget rett foran øynene dine hele tiden. Spillet kjennes aldri urettferdig ut, og ingen av utfordringene du støter på kjennes umulige ut, selv om de grenser til det ved noen tilfeller. Men dette er bra, et spill helt uten store utfordringer er bare kjedelig. Spillbarheten, fysikken og styringen i spillet er alle også gode. Alt er veldig enkelt og rett fram, men veldig godt laget og er rett og slett en fryd å spille.

Men uansett om spillbarheten er god, så kan den ikke måle seg med hvordan Playhouse har laget verdenen du befinner deg i. For det første kan vel dette spillet kalles minimalistisk. Det er ingen farger, og lydbildet er diskre og på ingen måte prangende. Men allikevel så blir du overveldet av inntrykk, og det estetiske i spillet er uten tvil noe av det beste jeg har sett i ett spill. Måten de har greid å balansere dybden i spillet, fokus, hvordan lyset faller og hvor mørkt det er når det først er mørkt, er helt fantastisk. Spillet er ikke annet enn en fryd å se på, og det var flere ganger jeg løp tilbake rett og slett for å se.

Lyden er minimal, nesten ikke tilstede, men samtidig veldig virkningsfull. Ett lite klakk eller en fremmed dyrelyd fikk pulsen min til å øke ved flere tilfeller, og lyden er alltid der, om enn bare som vind i trærne. Den er fantastisk godt laget, og det er en bragd å gjøre noe så stort med så lite. Lydbildet og den grafiske presentasjonen sammen skaper en stemning som suger deg inn umiddelbart, og ikke ett sekund underveis på denne fantastiske reisen slipper den taket. Dette er ett av de mest uhyggelige spillene jeg har spilt, men samtidig en av de aller hyggeligste spillopplevelsene jeg noen gang har hatt.

Mitt råd til alle er enkelt, dette må dere spille. Har du ikke en Xbox360 selv, så stikk til en venn som har det og spill det der. Limbo er en spillopplevelse av de sjeldne, og er et spill som ingen anmeldelse gjør rettferd på. Du må oppleve det, du må se det, du må skape din egen oppfatning av alt som skjer. Fantastisk!