Skrevet av Ronny Stensen
mandag 19. juli 2010 19:27
Ett fighting spill er som regel best med venner. Så jeg dro med meg svogeren min og nevøen min og vi gjorde oss klare til kamp. Hva kunne Tournament of Legends by på? Mindre enn veldig, veldig lite.
Tournament of Legends er ett spill jeg aldri hadde hørt noe om. Det var derfor intetanende jeg satte spillet i Wii'n for testing. Jeg fikk med meg min svoger og min nevø for å sjekke både Story Moden og Versus Moden sånn at jeg kunne se spillet fra begge sider. Fra første stund merket jeg at noe ikke stemte, jeg skulle for finne ut hva det var som manglet.
Historietimen High Voltage Software (HVS) er ett uavhengig spillutviklings firma. Startet helt tilbake til 1993 og skal ha 130 medlemmer i staben. Spillet jeg skulle teste var deres Tournament of Legends til Nintendo Wii. Spillet er basert på gresk romersk mytologi. Spillet påstår at det er en blanding av fighting spill vi kjenner idag med litt utfordringer som i Punch Out spillet. Du bruker Wii Remoten og Nunchuken eller du kan bruke en vanlig wii kontroll. Spillet testet vi med Remote og Nunchuk.
Noe som ikke helt stemmer Iløpet av få sekunder var vi alle sammen sikre på at kontrollene måtte være defekte. Ett spill kan ikke være så lite kontrollbart. Men jo, det var ikke kontrollene det var noe feil med det var spillet. Du bruker da remoten og nunchuken til å slåss med, remoten kan dras opp og ned og til sidene for å gi forskjellige slag og nunchuken kan brukes til å styre karakteren itillegg til å viftes fra side til side for forskjellige slag. Knappene på remoten kan holdes inne for power slag men dette stemmer sjeldent.
Score! Scoringsystemet er ganske likt mye annet av samme sjanger, du kan bli slått ned opp til 3 ganger. Blir du slått ned må du vifte remoten og nunchuken opp og ned i høy hastighet for å dra kadaveret ditt tilbake til liv. Imellomtiden er det ett lite minigame for motstanderen din som gjør at han til spesielle tider kan bevege kontrollene i riktig retning for å vinne tilbake noe av rustningen den har mistet. Men dette fører også til at karakteren kaster seg i bakken og håner den andre karakteren. Og er du da rask til å komme deg opp igjen fra å bli slått ned vil da motstanderen som håner deg fortsatt ligge nede mens du kan løpe bort og slenge inn noen urettferdige høyre. Det skulle være ett belønningssystem men for min del ble det en pest og en plage i beste greskromersk stil!
Hva er den digre greia i bakgrunnen der? Grafikken i spillet er delt. Bakgrunnen og det lille av omgivelser spillet serverer ser fint ut. Men karakterene ser dratt ut ifra playstation 2. Du legger kanskje ikke merke til det med en gang men når spillet loades og du får se karakterene dine ansikt til ansikt, det er der detaljene virkelig skuffer. Mye av grunnen til dette er at spillet orginalt skulle inneholde andre typer karakterer, og mye mere gørr og blod. Men for å nå deadline, skifte navn og ta helomvendig fra å ha gladiator stil over spillet til gresk romersk mytologi ble alt slengt sammen i en pose, ristet løst i noen minutter for så å blitt trykket ut i spill format. Blodet og gørret uteble leste jeg for å få ned PEGI'n men hvorfor er den da forsatt på 16 år? Spør du meg så spør jeg deg. Ingenting med dette spillet gir noen mareritt, bortsett fra helheten i spillet. Bakgrunnen vil også etterhvert komme til livet. Plutselig mens vi spilte spratt en diger sjøorm opp fra intet og smelte begge spillerene ned. Det var først etter flere omganger at vi skjønte det var ett forsøk på ett minispill. Du må flytte kontrollene i riktig retning eller så er du knockout. Skjønn det den som vil eller kan og fortell meg gjerne gleden med det visst du finner den.
Kommentarer dratt ut fra den bruneste puben Lydnivået i spillet er som Fighting spill generelt. Du kjøper ikke ett sånn spill for musikken eller karakterene. Men litt kan vi kanskje få lov til å forvente likevel? Nei, ikke her. Den ene kommentaren fra den største oksen (ja faktisk en okse er en av karakterene) er ''Dont get me angry, people get hurt when im angry''.. Jeg merka att til og med nevøen min overhørte det og ikke trakk en mine engang. Han spurte meg hva han sa og jeg fortalte at han sa at ''ikke få meg sint, folk blir skada når jeg er sint'' og til det så svarte han tørt ''ok''. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.
Fighting spill har alltid iallfall massevis av karaktere å velge i noen må jo være bra Nei. Her er det ialt 10 karakterer. 8 av de er låst opp mens 2 andre er hemmelige. Du må spille igjennom story moden for å få de 2 andre karakterene og la meg spare deg for utfordringen for de er virkelig ikke verd det. De andre karakterene ser annerledes ut men det er veldig, veldig lite som skiller de. De store karakterene er sterke, men treige, mens de mindre karakterene er, ja du gjettet riktig, svake men raske. Itillegg så har nok feministene noe å si på likestillingen i dette spillet for alle de svake karakterene er damer. Eller en er katt med damekropp da men det tror jeg teller. Hadde det vært flere karakterer og mere variert styrke på de så kunne det iallefall scoret litt mere her men igjen så tror jeg tiden rant ut.
Konklusjon Jeg prøvde virkelig folkens. Jeg gjorde det jeg kunne for å like dette spillet. Eller iallefall finne noe jeg kunne dra frem som positivt men det lille som skulle være nyskapende i dette spillet feilet så hardt at det istede for å dra opp helheten hengte seg på sjøormen og dykket ennå dypere ned i elendigheten. Nevøen min syntes spillet var litt kult men det var da han kunne stå utenfor huset og spillet mens Wii'n var inne. Men bortsett fra det (som da går på de fleste spill og ikke kan telle som spillets fortjeneste) ble han fort lei og etter 7 kamper med han spurte han om vi skulle stikke ut å sparke fotball. Svogeren min fikk også slengt seg med i noen kamper, den ene vi hadde visste jeg ikke at det ikke var 2 player med story mode og 1 player fordi jeg trodde kontrollene var bare ekstra dårlige den omgangen. Men jo det viste seg at han spilte story mode uten meg. Storymoden er så kjedelig og lite interesant at jeg vurderte å spørre om jeg kunne få male huset deres for så å sitte å se malingen tørke mens de spilte. Det hele holdt i ca 10 minutter før vi allerede var lei. Vi prøvde gang på gang, og mot slutten av kvelden tok vi noen pils for å se om det kanskje hjalp på men det endte med at vi slo av, pakket ned spillet og satte og skravlet istedet. Jeg liker ikke å måtte slakte ett spill så brutalt som jeg har gjort med dette men visst dere ikke tror meg så skaff dere gjerne spillet selv og sjekk det ut. Kanskje dere liker det? Jeg gjorde det aldeles ikke. Jeg vil oppsummere spillet med nok en kommentar fra nevøen min når jeg spurte han dagen etterpå om vi skulle ta noen runder til hvor han da ganske enkelt sa 'neeeh, skal vi ikke heller spille tekken?'.
